Mitt syn på livet

Velkommen til den virkelig verden
~Lidelse~

Fødsel gjør vondt,
alderdom gjør vondt,
døden gjør vondt,
sorg,
klage,
smerte,
tungsinn og
mismot gjør vondt.
Det gjør vondt å være sammen med det som du ikke liker.
Det gjør vondt å være adskilt fra det som du liker.
Det gjør vondt når du ikke får det du vil ha.


~Livet~

Livet er på en måte litt trist fordi det er så mange usikre ting,
og at fordi at når man er født så er det ingen vei utenom at vi også må dø.

Vi kan ikke bestemme hvor lenge vi skal leve,
eller om vi skal få det slik vi ønsker oss.
Vi går ikke rundt å tenker på det til vanlig,
men vi har det i bakhodet.

På en annen side vet vi buddhister samtidig at vi er veldig heldige, ekstremt heldige som har blitt født som mennesker.

Vi tror at menneskelivet er en sjelden sjanse til å utvikle oss og
forstå mange ting.

Når man har fått et menneskeliv og attpåtil har fått høre om Buddhas lære,
da begynner livet å få en virkelig meningsfull retning.

Buddhismen lærer nemlig at vi mennesker kan nå den høyeste innsikt og
tilstand her i dette livet,
ved egen anstrengelse.
Men da må man også stå på og ikke være lat.

Hvis man når selv et lite stykke på denne veien,
har ikke livet vært bortkastet,
men til stor nytte for en lang tid fremover.
(Fremtidige liv også)


Menneskesyn

I buddhismen deles mennesket i hovedsak inn i to deler - kropp og sinn. Mer nøyaktig deles kropp og sinn inn i fem grupper:
Kropp,
følelser,
identifikasjon,
tanker/handlingsimpulser
og bevissthet.

Kroppen utgjør den fysiske delen,
mens de fire resterende utgjør de mentale bestandeler.
Disse fem gruppene utgjør hele personen,
med personlighet,
handlinger
og synspunkter mm.

De fem gruppenes tilblivenhet skjer i henhold til den tolvleddede årsakskjeden.
Den forklarer hvordan ting oppstår og igjen forsvinner,
det ene avhengig av det andre som faktor.

Kropp og sinn er altså fullstendig forgjengelig,
og betinget i en vedvarende prosess.
Det forklares også at det heller ikke finnes en første opprinnelig årsak.
Slik forklares også at mennesket ikke har et opprinnelig opphav (er skapt),
men snarere er en strøm av betingede prosesser manifestert i de fem gruppene gjennom flere liv.

Tro for det første er det forskjell på å være og å tro.
En buddhist vet at alle er buddhister inne i seg, at alle har buddhanaturen inni seg.
Men det er mange som ikke tror på det,
men som tror på kristendommen, osv.

Man er ikke buddhist før man vet at alle er det! :-)