tirsdag 17. april 2007

Dikt





Hvem er jeg i dine øyne?
Hvem er jeg
i din verden
av glohet sne?
Er jeg en løgn?
Er jeg en hemmelighet?

Hvem er jeg i din dagbok?
Hvem er jeg i dine venners fortrolighet?
Hvem er jeg dette øyeblikk?
Er jeg ei uløst gåte?
Er jeg et vondt minne?

Hele tida.
Trodde jeg løy for deg.
Jeg trodde jeg var gråten i din hals,
en skuespiller,
alene som etter ei bilulykke
eller som en film uten rulletekst.

Hvem er jeg i dine drømmer?
Hvem er jeg i din lengsel?
Er jeg et brutt løfte?
Er jeg dette anger?

Som du skjelver.
Hver natt er som et åpent sår,
ei øks i månen,
og du skjelver,
som om noen tvang deg
til å være så naken.

Hvem er jeg i din rosenrøde grav?
Hvem er jeg,
dinglende i enden av ditt blanke, sorte rep
ditt telefonrør?

Nederst i ei skuffe
som et falmet bilde.
Som ei tegning
på baksida av en konvolutt.
Gjemt, glemt, funnet
Kanskje vi møtes en dag,
uten å ha noe å si?

Ingen kommentarer: